Hvordan bruke machinima i undervisningen?

I kunnskapsløftet, er arbeid med sammensatte tekster en del av målene for norskfaget. I vårt moderne samfunn er sammensatte /multimodale tekster en stor del av de fleste elevers hverdag. Kanskje er det også helst gjennom denne typen tekster barn og unge i dag får lesetrening, utenom den lesingen de gjør på skolen.

I løpet av skolegangen skal elevene arbeide med vurdering av film og video. Innenfor dette emnet kan det være aktuelt å trekke inn Machinima som en del av arbeidet. Machinima.com er en side som sikkert ikke alle er kjent med. I så fall vil det nok trolig være flest gutter som kjenner til nettstedet. Å lage en egen machinimaproduksjon ville nok ikke være aktuelt i undervisningssammenheng, iallfall ikke i grunnskolen. Dette ville trolig bli for tidkrevende og for vanskelig for mange. Samtidig ville det kreve masse ressurser som mange skoler ikke har tilgang til: 3DVideospill, PC-er, redigeringsprogram, lydutsyr osv.

Arbeid med machinima i norskundervisningen, ville jeg ha lagt til ungdomsskoletrinnene. Mange av spillene som er brukt i machinima produksjoner har nok også en viss aldersgrense, og på ungdomsskolen vil de fleste elever også være bedre utrustet til å lete og hente informasjon og opplysninger fra nettet. I kunnskapsløftet skal man i løpet av tiende klasse ha jobbet med å vurdere film og begrunne egne medievaner. Disse målene ville jeg tatt utgangspunkt i dersom jeg skulle bruke machinima i skolen.

Kunnskapsløftet: Etter tiende trinn.
-Eleven skal kunne vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner.

Det fins flere gode og forseggjorte machinimaproduksjoner, og noen av disse kunne være interessante å se nærmere på i undervisningssammenheng. Elevene kunne ha vurdert en machinimaproduksjon opp mot en vanlig film, og sett på likheter og ulikheter mellom disse. Hvordan er sceneklippene? Hvordan er lyd og musikk brukt, og hva medfører dette? Har det en stemningsskapende effekt? Hvilken av de to ulike filmproduksjonene likte du best, og hvorfor?

Etterpå kunne elevene sett litt på hvordan de ulike filmproduksjonene blir til. Har de noe til felles i filmskapingsprosessen? Hva er fordelen ved machinimaproduksjoner? Hva er fordelen med vanlige filmproduksjoner? For å kunne svare på dette må elevene drive litt research og finne ut hva som skjer i produksjonsprossesen til de ulike verkene. Mange av sidene som gir informasjon om machinima, står på engelsk og kan være vanskelige å forstå. Det kan derfor være lurt at læreren velger ut et par lenker som elevene kan bruke til å hente informasjon.

En ide kunne være at klassen delte seg i to, slik at halve klassen analyserte, vurderte og satt seg inn i en machinimaproduksjon, mens andre halvdel konsentrerte seg om vanlige filmproduksjoner. Etter å ha samlet informasjon, kunne elevene presentert det de hadde funnet ut for hverandre. Til slutt kunne man sammenlignet resultatene i plenum.

For å trekke trådene til elevenes medievaner, kunne det vært spennende å hatt en liten klassediskusjon. Mener elevene at machinima er noe alle kan interessere deg for, eller er det en typisk ”guttegreie”? Og i så fall, hvorfor? Man kunne også vist et mer ”jentete” svar på machinima, for gi diskusjonen flere innfallsvinkler.
Hver elev kunne fått i oppgave å skrive ned tre ting de helst gjør når de bruker internett. Etterpå kunne klassen stilt opp en liste, og sett om det var forskjell på hva jenter flest og gutter flest bruker nettet til. Hva er grunnen til dette?